— Mange feiler på det helt grunnleggende for at endringer skal finne sted.
Endring står høyt på agendaen for mange virksomheter om dagen. Kravet til effektivisering og evnen til å tilpasse seg har alltid vært der, men behovet for hurtighet i endringsprosessene presser seg frem og gjør det ekstra krevende for mange. Likevel feiler mange dessverre på det helt grunnleggende for at endringer skal finne sted.
Det er mange virkemidler du skal ta i bruk for å få til gode og effektive endringsprosesser, men et helt avgjørende er å kunne beskrive målet med selve endringen. Hvordan ser det ut der fremme når endringen er gjennomført?
Vi må endre oss
Hvorfor er målet med endringen så viktig å kommunisere og forankre? For å besvare dette spørsmålet, må vi reise inn i forståelsen av hvordan vi mennesker opererer. Vi mennesker søker behag og ønsker å unngå ubehag. Behag kan være knyttet til forutsigbarhet og det Daniel Kahnemann kaller for autopilotsystemet. Vi mennesker vil, både rent fysiologisk og kognitivt, søke det som er trygt og som vi mestrer fra før. Det er mindre energikrevende og evolusjonen har lært oss å spare krefter. I dag slipper vi å kjempe for å få tak i mat. I vår tid kan denne kampen være knyttet til å måtte jobbe på en annen måte, ta på deg nye arbeidsoppgaver, legge fra deg noe som du er blitt god på, eller arbeide med nye mennesker på grunn av omorganisering. Legg merke til «å måtte». Dette speiler ofte det som er typisk ved de fleste endringsprosesser: De er et resultat av at et ubehag har akkumulert seg opp til å bli stort nok.
Vi vil ha behag
Hjernen søker alltid behag. Les den setningen en gang til. Hjernen søker alltid behag. For at du skal være villig til å gjøre en endring, må effekten av endringen være mer behagelig enn det du har i dag. En endring kan altså settes i gang med et ubehag: Vi må endre oss nå, hvis ikke vil det gå galt. I organisasjoner er det ofte ledelsen som kjenner ubehaget og bruker det som virkemiddel mot resten av organisasjonen. Historien blir ”vekk ifra”-orientert og det snakkes om behovet for endring.
Trollet under broen
Tenk på historien om de tre bukkene bruse som skulle til seteren for å gjøre seg fete. For at de skal være villige til å gå over broen med det farlige trollet, må de være i stand til å forestille seg hvor attraktivt det er på den andre siden. I mange organisasjoner kommuniseres det ofte veldig godt hvorfor endring må gjøres. Det er lite grønt gress der vi står i dag og endringsprosessen settes i gang. Endringen blir trollet under broen. Hvorfor skal enkeltpersonene mobilisere slik at dere kommer over broen? Da trenger dere en historie som viser at det er mer attraktivt å være på den andre siden av broen.
Skap en endringsfortelling
Endring er et virkemiddel. Akkurat som endre enn vane. Å endre vanen er bare et virkemiddel. Hva vil du at det skal gi det av gevinster og fordeler? Vi mennesker drives av følelser. Punktum. Ubehag kan for mange være en fantastisk drivkraft. Som for eksempel redselen for å ikke være god nok eller ikke lykkes. For å opprettholde motivasjon under en endringsprosess, må det behaget som dere beveger dere mot være tydelig. Det er derfor avgjørende å lage en fortelling der dere svarer på spørsmål som dette:
- Hva er målet med endringen?
- Hva er annerledes når vi er gjennom endringsprosessen?
- Hva er de beste bevisene for at vi får effekten vi ønsker med endringen?
- Hvordan kan vi gjøre fremtiden til noe mer attraktivt enn det som er i dag?
- Hvordan kan vi sikre at den enkelte skaper sin egen, kraftfulle historie om hvorfor det er attraktivt å bidra aktivt til endringen?
- Hvor tydelig er kontrasten mellom slik det er i dag og slik vi vil at det skal være i fremtiden?
Kommuniser fremtiden
Spenningen mellom ubehaget ved å fortsette der vi er i dag og behaget eller gevinstene ved å gjøre endringene, skaper den ultimate handlekraft for endring. Dessverre utelates ofte at behaget der fremme etter endringen fra kommunikasjonen. Bruk derfor den unike egenskapen vi mennesker er utstyrt med: Vi kan reise i tid tankemessig og sansesystemet vårt med følelser har vanskelig for å skille mellom virkelighet og fantasi. I effektive endringsprosesser våger lederen å kommunisere hvordan det skal bli der fremme.
Alf Inge Cleve-Stiansen er partner og trener i Leading Edge som har sin spisskompetanse i leder- og prestasjonsutvikling. Alf Inge er en av hovedtrenerne på Leading Edges lederutviklingsprogram som gjennomføres hver vår og høst som de siste 10 årene har sertifisert over 100 kull i Skandinavia.
Stress er noe alle opplever. Litt stress kan være bra for å mobilisere, men for mye over for lang tid er ikke bra for helsen. Stressmestring kan redusere de helseproblemene som knyttes til stress og i denne artikkelen får du noen tips til nettopp det.
Artikkelen er basert på denne saken fra Harvard Health Publishing.
Det er ikke uvanlig å føle seg uorganisert eller glemsk når du er stresset. Stress kan faktisk endre både hjerne og hukommelse dersom du er stresset over en lang tid.
– Studier, både med dyr og mennesker, viser ganske klart at stress kan påvirke hvordan hjernen fungerer, sier Dr. Kerry Ressler ved McLean Hospital og professor i psykiatri ved Harvard Medical School til Harvard Health Publishing.
Forskere har sett endringer i hvordan hjernen prosesserer informasjon, når mennesker opplever stress. Ressler sier videre at de har sett at stresset kan påvirke både kognisjon, oppmerksomhet og hukommelse. I tillegg til disse funksjonene, er det også funnet at stress ikke bare påvirker hukommelse og andre hjernefunksjoner, men også elementer som humør, engstelighet og betennelser, som igjen påvirker helsen negativt.
Stress og hjernen
– For å forstå hvorfor stress påvirker tanker og hukommelse, er det viktig å vite litt om hvordan hjernen fungerer. Hjernen din er ikke et enkeltelement, men består av flere forskjellige deler som utfører ulike oppgaver, sier Dr. Ressler.
– Forskere antar at aktivisering av en del av hjernen, gjør at de andre delene av hjernen har mindre energi til å håndtere sine vitale oppgaver, sier han.
Eksempelvis vil amygdala (den delen av hjernen som styrer overlevelsesinstinkter) ta over dersom du er i en farlig situasjon. Dette vil gi de delene av hjernen som lagrer minner og tar seg av høyere ordens tenkning mindre energi og evne til å gjøre det de skal.
– Hjernen sparer på ressursene fordi den er i overlevelsesmodus, ikke minnemodus, forklarer Dr. Ressler. Dette er grunnen til at du kan være mer glemsk når du er under stress og det er også grunnen til at traumatiske hendelser kan bli borte fra hukommelsen.
Tips fra psykiateren for å motvirke stress
Dette bør du gjøre for å beskytte hjernen mot stress
For å være bedre rustet, tenk over hvordan du kan minimere faktorer som gjør stresset verre. Her er noen tips som kan hjelpe deg til å kontrollere stresset og forhåpentligvis forhindre noen av de skadende effektene som det kan ha på hjernen
- Ha kontroll over situasjonen. Hvis det som stresser det ikke er forutsigbart, fokuser på de tingen du kan ha kontroll over. – Det å ha en rutine, har vist seg å være bra for utvikling og helse, forklarer Dr. Ressler. Forutsigbarhet hjelper deg å overvinne stresset.
- Få deg en god natts søvn. Stress kan resultere i søvnvansker og mangel på søvn kan gjøre stresset verre. Søvnmangel påvirker spesielt de delene av hjernen som tar seg av høyere ordens tenkning, forklarer Ressler. Det å ha gode søvnvaner kan hjelpe
- Organiser deg. Bruk strategier for å redusere arbeidsmengden. For eksempel kan du hver dag skrive en liste over arbeidsoppgaver som må gjennomføres. Ved å gjøre det, så vil arbeidsmengden virke mindre overveldende. Det å lage en liste gir deg også et klart endepunkt der du vet at du er ferdig. Professoren supplerer: – Det å liste opp oppgaver på denne måten hjelper med å redusere følelsen av at hjernen blir bombardert. Listen kan også hjelpe deg med å forutse når det er sannsynlig at du blir stresset.
- Søk hjelp hvis du trenger det. Det å be om hjelp kan hjelpe deg til å bli mer motstandsdyktig og bedre til å kontrollere stresset, noe som igjen vil påvirke hjernehelsen din positivt. Det å få hjelp tidlig kan redusere senere uførhet.
- Endre holdningen din til stress. – Et liv uten stress er ikke bare umulig, men også uinteressant. Litt stress er faktisk bra for vekst, sier Ressler. Så istedenfor å sikte mot null stress, jobb heller for en sunnere respons på stress.
Endringer i hjernen over tid
– Det er funnet evidens som tilsier at kronisk (vedvarende) stress faktisk kan endre hjernen, sier psykriateren. Forskere har sett at dyr som opplever langvarig stress, har mindre aktivitet i de deler av som håndterer høyere ordens tenkning, for eksempel prefrontal cortex, og mer aktivitet i de primitive delene av hjernen som er fokusert på overlevelse, for eksempel amygdala.
– Endringene ligner det som ville skjedd hvis du trente en del av kroppen din og ikke en annen. Den delen som ble aktivert oftere, ville bli sterkere, og den delen som fikk mindre oppmerksomhet, ville bli svakere, sier han.
Når hjernen er under kontinuerlig stress, bygger den i hovedsak opp den delen av hjernen som er utformet for å håndtere trusler. Den delen av hjernen som tar seg av mer kompleks tenkning, blir tilsidesatt.
Disse endringene kan være reversible i noen tilfeller, sier Dr. Ressler, men i andre tilfeller, avhengig av typen og varigheten av stresset, vanskeligere å reversere.
Er alt stress like farlig?
Effekten av stress på hjernen er veldokumentert, men det er mindre klart hva slags stress som øker risikoen for hukommelsesproblemene senere i livet. Generelt kan det sies at mye stress er verre enn lite og stress over lang tid er verre enn over kort tid.
Det er også noen tilleggsfaktorer som kan gjøre noen former for stress mer skadelig enn andre:
- Uforutsigbarhet. Dyreforsøk viser at de som har forutse en stressor, for eksempel at de fikk støt etter at lyset ble skrudd på, var mindre stresset enn de som fikk samme mengde støt i helt tilfeldig rekkefølge. Det samme gjelder for mennesker, stresset vi forventer er mindre skadelig enn det som virker å være mer tilfeldig.
- Hvis du stresser for en presentasjon eller eksamen, har stresset du opplever et tydelig sluttpunkt og du vet når dette inntreffer. Er du derimot kronisk bekymret for økonomi, kan stresset være mer utfordrende å takle.
- Du mangler støtte. Dersom du opplever å få støtte i den situasjonen du står i, er sannsynligheten stor for at du vil takle det bedre.